Frem til 2018 var Bondevik leder for «Oslosenteret for fred og menneskerettigheter», og som sådan vil jeg be ham kommentere Dagfinn Høybråtens innlegg på Vårt Lands verdidebatt 24. september. «Solidaritet og handling for Palestina og Israel»: «Hvis annekteringen av C-områdene på Vestbredden gjennomføres, vil dette bety slutten på muligheten for en levedyktig fremtidig palestinsk stat. Og dermed slutten på håpet om en tostatsløsning, som var det ultimate målet for Oslo-avtalene».
De norske avisenes lederartikler om den nye avtalen mellom Israel og de forente arabiske emiratene viser forakt for fred og forsoning i Midtøsten. Det er skammelig hvordan hverdagslivet til millioner i Midtøsten blir forminskes til ynkelig Trump hat.
Kort tid etter at pandemien slo til i Norge i mars 2020 ble jeg som slagpasient utsatt for et fall på et omsorgssenter, som på nytt brakte meg inn og ut av sykehus og helseinstitusjoner i et halvt år tid. Det ga meg tid til å reflektere over helsevesenets tilstand i dagens Norge, og hva som kan gjøre tilstanden bedre. Jeg fikk føle på kroppen helsevesenets underbemanning . Jeg fant ut at det må ha noe med penger og bevilgninger å gjøre.
Savnet i norsk eldreomsorg er ikke valgfrihet, slik regjeringen synes å tro. Det er trygghet for at du får den hjelpen du trenger, når du trenger den. Så lenge den tryggheten mangler, blir andre diskusjoner ganske uinteressante.
I TeologenesKlimaAksjon läser vi bland annat att; Alt liv må behandles med respekt. Mennesket inngår i økologiske kretsløp sammen med annet liv på kloden. Samtidig er vi gitt et særlig forvalteransvar for livsformene som omgir oss. Kortsiktig interesse for velstand og vekst gir ingen rett til å frarøve andre arter deres livsgrunnlag. Ofta nämns urfolks kunskaper som en resurs när vi ska tänka kring människans relation till skapelsen. Därav följer denna reflektion kring människans plats i skaparverket baserad på muntlig samisk berättartradition och Bibeln.
